«Hvilken skole?»

DSCN0781 by LILLEGULL2010
DSCN0781, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

«Hvilken skole skal Emily begynne på?» Spurte Lille storesøster Victoria plutselig, i bilen på vei til barnehagen imorges. Hun hadde akkurat snakket om at hun selv skulle begynne på den «gule skolen».

Jeg forsøkte å unngå spørsmålet, men Victoria spurte igjen. Så lurte jeg meg litt unna igjen og sa «jeg er ikke helt sikker jeg jenta mi». Så sa Victoria videre: «Hvis Emily og de med epilepsi skulle gå på skole, så måtte det være senger og medisiner og sånn der. Og så kunne jo ikke Emily og sånne med epilepsi gjøre lekser, men da kunne de voksne gjøre det for dem»…(barn er herlig løsningsorienterte!)

Så fikk jeg nå sagt da: «Hvis Emily skal begynne på skole, så skal hun gå på noe som heter Nordstua. På Nordskogen skole, like ved barnehagen vet du.» Så fortalte jeg at en gutt som var sammen med Emily i barnehagen ifjor, går på Nordstua. Og at han har seng og alt han trenger der. Akkurat som i barnehagen. Og da jeg videre fortalte at man ikke kunne gå i barnehagen for alltid, så skjønte hun klart det. «For da blir det ikke plass til flere nye barn, barn som har epilepsi og trenger medisiner…»

Skjønneste storesøster Victoria. Tror det er på tide at jeg ikke omtaler hun som «lille store» lenger, store skjønneste storesøster! Så omtenksom og snill❤ Hun virket så lettet og glad da hun hørte at det også fantes skole for Emily! Jeg som hadde trodd hun ble lei seg at hun måtte gå på en annen skole enn henne…

Eller…innerst inne har jeg unngått temaet (for tro meg Victoria snakker masse om alle skolene som finnes, og hvem som går hvor og at hun gleder seg sånn til hun skal starte neste høst) fordi jeg fremdeles ikke klarer å se så langt frem. Klarer ikke se for meg at Emily skal bli så stor. Selv om en del av meg tror på legen som en gang sa: «Emily kan leve til hun er 90! :-)) Tør ikke tenke så langt frem, fordi jeg er så redd da for «å lage noen bilder i hodet mitt, bilder som kanskje ikke vil bli virkelighet». Og spesielt redd foran Victoria å fortelle om hvilken skole Lillegull evt. skal gå på. Redd for å skape bilder i hodet hennes. Forventninger. Håp og drømmer som kanskje kan bli knust. Og som jeg heller ikke kan fortelle en 4 åring om. Hun vet så altfor godt at Emily har epilepsi og at hun måtte være mye på sykehus da hun var lita. Hun vet at hun har en sykdom. Hun har på en måte forstått at Emily aldri vil kunne gå eller prate. Men hun vet ikke hvor alvorlig sykdom hennes lillesøster har. Hun vet ikke hvor redde vi var de første månedene. Hun vet ikke at vi var redde for at vi skulle miste Emily tidlig. Så altfor tidlig…Men vi fortalte ikke en 2 åring om døden. Og vi skal heller ikke fortelle en 4 åring om døden før vi må. Vi kan ikke fortelle en 4 åring om noe som kanskje skal skje. Det kan vi bare ikke. Og det er heller ingen grunn til å gjøre det.

Emily har gang på gang overrasket oss alle sammen. Og med så lite anfall, ikke sykehusinnleggelse på to år, med en så fin utviklling og med såååå fine dager – så er det absolutt ikke noe grunnlag for å forberede en 4 åring på noe slikt. Det får vi ta når den tid kommer. Om det er imorgen, om noen måneder, om noen få år eller om mange-mange år. Det tar vi når det er aktuelt.

For uansett gode dager, uansett hvor godt Lillegull har det, uansett hvor bra alt går så er jeg som mor i en konstant ventesorg. Det ligger der i bakhodet hele tiden. For jeg vet at det plutselig kan snu. Jeg liker å være forberedt. Samtidig som jeg er evig opptimist. Men jeg vil heller være positivt overrasket. Slik som jeg er nå, tre år etter at Emily ble født.

Jeg som ikke klarte å se forbi tre år. Jeg som ikke klarte å se så langt frem. Vi jenter tenker jo normalt altfor mye. Vi mammaèr ser vel lett hele livsløpet til våre barn, iblant når vi tenker hvordan deres liv former seg og utvikler seg. Ikke sånn at man tenker så mye på det, men at tankene fort kan vandre om vi har litt «tanketid til overs».

Jeg følte en stund jeg sviktet Emily fordi jeg ikke hadde klart å se forbi tre år. At jeg hadde tatt noe fra henne på en måte. Slik at jeg har ingen «øvre aldersgrense» lenger. Jeg tenker ikke så mye på det. Men jeg bare vet at selv om – så liker jeg ikke å snakke så langt fremover. Liker best å snakke om her og nå og i beste fall noen måneder frem. I beste fall et år frem. Om det gjelder neste sommerferie eller hva det måtte gjelde.

Men selv om jeg innerst inne føler at Emily vil være lenge lenge hos oss, så har jeg ikke før nå – tror jeg – snakket høyt om hvilken skole hun evt. skal gå på. «Evt». ordet er liksom naturlig for meg å ha med merker jeg her…Det er jo ingen selvfølge at Emily skal være nr. 1 i så god form at en «skolehverdag» er realistisk, nr. 2 det er ingen selvfølge at Emily er hos oss når hun er dobbelt så gammel som hun er nå. Det er så langt frem…

Men takket være skjønneste storeøster Victoria, så klarte jeg idag å sette ord på det. Min kloke skjønne 4-åring. Hun forstod tilsynelatende helt naturlig at Emily ikke kunne gå på den gule skolen. Hun ble rett og slett lettet og glad for at det fantes en skole for Lillegull! Tenk om hun har gått rundt og tenkt på dette?! Hun -som 4 åring – henger seg jo ikke opp i hva Emily kan og ikke kan. For henne så er Emily den hun er, uten noe store betenkeligheter eller noen form for vansker å akseptere det.

Det er kun 19 måneder forskjell på småjentene🙂 I det siste har Victoria lånt klær av Emily. Det er ikke så store forskjellen på dem i størrelse. Emily følger tett etter Victoria.

Og igjen har Storegull lært meg at åpenhet er viktig. Takk Victoria min!❤ Ærlighet. Svar på sine spørsmål og tanker. Det skal hun klart få når hun spør. Og også mere foklaringer når hennes lillesøster går inn i en dårligere periode.

Men nå, snart juni 2013, snart to år siden vi kom hjem fra sykehuset etter å ha tilbrakt Lillegull`s ni første ukene av hennes liv på hvite rom.

Nå sommeren 2013, skal vi fortsette å nyte så godt vi kan de gode dagene. Stunden. Nuet. Tiden her og nå❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s