Når et sykt barn er syk…

20141212_172054Lillegull har ikke vært i noe særlig form siste par uker. Det begynte natt til søndag for to uker siden, med masse oppkast gang på gang. Storesøster Rebecca som var nattevakt den natten, fikk virkelig kjørt seg. Med dusjing på natten i kjelleren, og alt av natt-tøy og sengeklær som måtte skiftes gang på gang..Og ei Lillegull som var preget med hoste og tårer, inimellom litt søvn av og på den natten. Tror faktisk Emily hadde omgangssyken for første gang! Hun har jo litt refluks, som gjør at hun har lett for å brekke seg. I perioder er det ikke uvanlig med oppkast daglig. Andre perioder er det bare en gang i uka. Men denne natten var det non-stop. Få timer etter skriker storesøster Victora der hun sitter i baksetet, Rebecca og jeg foran, vi skjønner fort at her er det bare å stoppe…Jenta kastet opp der langs landeveien på vei mot Re. Vi skulle på omvisning på Ofa`s nye sykehjem, Re Helsesenter🙂 Men det var bare å konstatere at her var ei syk storegull også, retur til Horten…Victoria holdt på til langt utpå kvelden, og det var noen timer der hvor jeg fløy mellom de to «sykesengene», og jeg kan vel kort fortalt si at det er godt ikke hver kveld og natt er slik!!

Da ble jeg hjemme dagen etter med begge, men tirsdag var Victoria tilbake til skolen. Det positive med omgangssyken er jo at det går fort over! Kommer fort og går fort-takk og lov!🙂 Men Lillegull hanglet hele uka stakkar, ikke feber, men vond hoste og utilpass. Mye gråt. Det var Tua uke, og mye som skulle gjøres her hjemme med siste innspurt tilbygg. En del kvelder på Ikea, kjøkkenmontering for mannen, tak som skal males, det skal ryddes etter håndverkere, innbo og møbler skal flyttes…Organisering av flere håndverkere, beslutninger som skal taes. En jobb som jeg har vært altfor lite på. I det hele tatt skikkelig bad timing…

Siden Emily var feberfri og vi sårt trengende etter avlastning, kjørte vi til tua tirsdag kveld slik at hun fikk en natt der. Men jeg rakk  bare å være snaue to timer før barnehagen ringte. En time senere skulle jeg egentlig hentet pappa og hjulpet han å flytte. Sammen med mamma. Som jeg hadde sett frem til den dagen! Med klump i halsen kjørte jeg hjemover og hentet Lillegull. Skulle så gjerne vært der for de begge to samtidig…Min datter og min far. Begge pleietrengende, men med 84 års mellomrom <3  Bror overtok «følge-og kjørejobben» min – og vi er mange rundt han og mamma som hjelper til. Men ettersom årene går, jo mer man forstår og kjenner behov for nærheten til sine foreldre igjen. En far som jeg gjerne skulle vært mer hos, min far som begynner å bli en litt «annen far». Demens. Men heldigvis kjenner han oss fortsatt igjen, og vi kan fortsatt enkelte dager få til gode samtaler. Beste pappa`n min som nå er fast på sykehjem, mange blandede følelser for mamma og oss ungene. Ja hele familien. Vondt i magen da jeg har reist fra han. Men nå som han har kommet under mer «verdige forhold», og fått seg fin «leilighet» som han kaller det («vanlig sykehjemsrom»), må jeg si at det har hjulpet noe på «datter-hjertet». Og når han er få hundre meter fra kontoret, kan jeg lettere få besøkt han oftere også🙂 Så ble Emily og jeg hjemme resten av uka. Forsøkte barnehagen mandag igjen denne uke, det ble to dager der, før hun fikk  feber i tillegg til slapp og den vonde hosten som ikke hadde gitt seg….Så kort fortalt har vi vært i en litt «sykeboble» her hjemme de to siste ukene. Snilleste avlaster Nina tok en dagvakt i går fredag, slik at jeg fikk kommet meg litt på jobb. Det var godt!!!🙂 Høy feber onsdag og torsdag, kun lite feber i går. Så nå tror jeg det går den rette veien. Lykken var at hun fikk komme til snilleste avlaster Marie i helgen som planlagt, i dag har de bakt lussekatter i sammen! Og sist helg var hun hos snilleste avlaster Nina hele helgen også, så vi har hatt bra også med avlastning altså! Bare merker at disse sykedagene-og nettene kan bli litt i tøffeste laget…Har også sett litt epileptisk aktivitet når det nærmet seg 38 (hun har vanligvis 35,5 slik at 38 er ganske mye på henne, da er hun «slækk»), hvor hun snur seg til siden med blikket/hodet, litt øyerulling, gjerne en arm opp og fjern i noen sekunder. Så er hun tilbake igjen og klapper i hendene. Så kan det komme igjen. Hun fikk uforklarlige prikker for noen uker siden, så litt hoste/slækk, så feber…Alt dette må ha en sammenheng. Spiller ikke noen rolle hva det er, og derfor har vi ikke oppsøkt lege heller. De kan ikke gjøre noe.  Fra november til mars har hun gjerne en slik runde hver måned…Bortsett fra prikkene da🙂

Og når et sykt barn er sykt…Et barn som allerede har en varig sykdom. Som er ganske så komplekst. Det er ganske så annerledes enn når et vanlig friskt barn er sykt.

«Du får kose deg hjemme da» «Nyte tiden sammen da» Velmente ord fra nære og kjente. Vel sagt, og overhodet ikke noe galt med det. I mitt stille stund forsøker jeg å koble ut jobb-plikter og lar Emily komme først. Og kanskje jeg til og med kunne komme litt ajour i vaskeavdelingen?

Vel-det har blitt 1 min dusj om morgenen før pappa og Victoria har reist, om det i det hele tatt har blitt en dusj…

Vi har ikke «nytt» tiden hjemme sammen. For Emily har ikke hatt det bra. Hun har bare villet sove, og når hun har våknet har det vært gråt…Vanskelig å roe henne. har blitt satt på en vask daglig og ikke 4-5 som håpet…

Det har ikke blitt så mye kos, fordi det er ikke alltid Emily vil kose…Og hun blir tung å ha på fanget. Vi koser på andre måter, når hun er i sine hjelpemidler men det er ikke så aktuelt når hun er syk… Men de dagene denne uka da hun fikk feber – da var hun mere slapp-dermed mer rolig og mer kosete❤

Mammahjertet gråter når jeg må gå og hente noe til henne, det stikker i hjertet når hun gråter når jeg går…Hun vet, hun ser, hun merker at jeg går… Mammahjertet gråter når jeg bare få et par sekunder til meg selv, la det være seg å gå å tisse eller hente ved. Om jeg hadde valgt å være hjemme-arbeidende og ha Emily mer hjemme, når hun har gode perioder, ja da kan man kanskje begynne å kalle det for å nyte.

For når det syke barnet er sykt- så ligger ikke barnet  på sofa`n og ser på en film på tv…

For når det syke barnet er sykt så ønsker barnet ikke kjeks og saft, eller annet godt…

For når det syke barnet er sykt så ønsker ikke alltid barnet nærhet og kos…

For når det syke barnet er sykt så kan ikke barnet fortelle meg hvor hun har vondt…

Klør du bare fordi vi tok klærna av, og du har lært å klore, eller klør du virkelig?

– Har du vondt i hodet? Magen? Halsen?

-Er det noe du har lyst på vennen? Ikke noe drikke nei…Da prøver vi litt væske i knappen. Litt vann i munnen. Forsøke å fjerne vond lukt. Ikke lett når matlyst ikke er på topp, og det kommer lite inn via munnen.

For når det syke barnet er sykt, så kommer det på toppen av alt det andre. Og det blir en kontinuerlig døgn-jobb. Og en rygg og kropp som gjerne skulle hatt noen timers pause.

Så kommer den dårlige samvittigheten. For Emily. Dårlig samvittighet fordi jeg er sliten. Fordi jeg også nå kan merke det på kroppen. Fysisk. Jeg som aldri har hatt vondt i ryggen! Jeg som har arvet sterke ryggen til mor. Og eplekjekk som jeg har vært. Jeg hadde jo aldri noen slike plager…

Emily fortjener det beste. Det aller aller beste. Slik som alle barn gjør. Derfor er vi så evig takknemlige for våre kjære avlastere, barnehagen, Tua, nattevakter, fag-teamet rundt Emily…ja alle sammen! For takket være dem så får vi overskudd og energi når det trengs, og det er så viktig, for det gjelder først og fremst Emily og de andre jentene-og oss som foreldre.

Så vi har jammen fått med oss litt av hvert i november og desember også: Middag og show på Latter med Dnb finans/Ditt Kontor(og det tilfeldigvis på pappa`s bursdag :-)) jentekveld på Tomine her i Horten, juleverksted med Victoria og gode venninner tre med barn, bakedag med Rebecca`s jobb Nøtterø Bakeri for oss og beste Karine,  intimkonsert med Finn Kalvik på nyåpnede Publicom Scene,  med påfølgende gøy kveld på Glassmagasinet med gjengen, nissetog/julegrantenning, besøkt Ofa i korte økter på hans nye sted for å nevne noe! Og sist men ikke minst, tilbygget er ferdig og Emily har flyttet inn!! (Bilder kommer!) Siste skruer ble skrudd i kjøkkenet i går, og i dag har Lorns hatt gutta`s årlige julebord! Det stod på huet her, men vi rakk det!!🙂🙂🙂

En god helg til alle Emily`s følgere!

3 thoughts on “Når et sykt barn er syk…

  1. Jeg forstår så god, Åshild. Du fikk satt så godt ord på følelser som følger med sitt syke barn her. Ønkser god bedring til lille venn og godt mot til fine mamma.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s