Telefontid

Leende Emily, her i en lilla fleece-nattpose fra Knotteklær

Leende Emily, her i en lilla fleece-nattpose fra Knotteklær

Begrepet «telefontid» har jeg fått en ny bekjentskap med etter at vi ble kjent med nav systemet for snart 5 år siden.

Så noen av dere programmet «Prøv mitt liv» i fjor, hvor bl. a. Storberget flyttet inn hos en familie med funksjonshemmet datter?

Noe av det som han bemerket var alle papirer. Søknader. Vedtak. Avslag. Mamma`n hadde permer fulle. Han utrykkte at man skulle hatt sin egen saksbehandler. En som tok seg av alt det praktiske mht til søknader. Om alt fra hjelpemidler, medisiner og til pleiepenger i de perioder man kvalifiserte seg til det.

DET kjente jeg meg veldig igjen i. ALLE PAPIRENE.

Emily var bare 14 dager gammel da vi fikk hennes første epikrise.

Ingen av oss hadde noen gang sett en epikrise tror jeg.

Friske alle mann i familien. Og der ble minstejenta vår syk. 2 uker gammel fikk vi 5 tettskrevne sider med referat fra hennes til da to uker lange sykehus opphold.

For hvert sykehusopphold kommer det ny epikrise. Fantastisk tenkte jeg. Det som vi evt. hadde glemt av detalerj, stod jo der. Alt til den minste detalj. Så viktig og så fint at alt bli loggført.

Bare etter 3 år hadde Emily 5 permer. Og nå er jeg ikke ajour lenger med å sette det rett inn på rett plass…Det krever sin tid, sin orden og sin punktlighet. Hvis det skal være noen vits i å lagre det så bør det være orden i systemet.

Søknader. Tilbud fra leverandører. Info om hjelpemidler. Vedtak. Avslag. Klager. Epikriser. Lege-erklæringer.

Men greit. Papirer er en ting.

For hovedvekten av papirene til Emily består av søknader.

Til nav. Til kommunen. Til behandlingshjelpemidler.

Det være seg hjelpemidler, stønader, pleiepenger, medisiner etc.

For i det hele tatt FØR disse papirene kommer seg inn i disse permene, så er det lang tids Research:

1. Det oppstår et behov, gjerne da hos barnet. Men behovet kan være både for bruker og oss foreldre/avlastere

2. Man undersøker om man kan få dekket dette behovet og hvordan

3. Man innhenter informasjon. Som regel fra andre foreldre eller på nett. Eller i samråd med ergoterapeut eller andre fagpersoner i teamet rundt Emily.

4. Om det f.eks. er hjelpemidler, skaffer man seg anbud/tilbud fra den leverandøren som er førstevalget til nav. (Produkter er prisforhandlet. Det er mange hjelpemiddelfirmaer der ute, en stor jungel! Og man må ha gode begrunnelser om man søker om annet produkt enn førstevalget hos nav)

5. Man sender søknad sammen med begrunnelser og tilbudet til nav. Behandlingstiden kan variere fra alt fra 1-6 måneder. Dette har jeg merket også avhenger veldig av hva man søker om.

6. Så får  man et vedtak. Eller avslag. Om man velger å klage på et avslag, bruker de 6 mdr. på å behandle den. Gjelder det «bare pleiepenger» kan de bruke opptil 3 mdr.(Det siste er for øvrig kjipt. Man kan risikere å få svar lenge etter den søkte perioden er over. Da finner man ut om man har vært uten lønn noen uker eller ikke…)

7. Ved vedtak på f.eks. hjelpmidler så skal nav da bestille det fra leverandøren. Produktet(ene) blir levert hjem til brukeren. Etter ca 4 uker er vår erfaring (fra vi fikk vedtaket) Før var det leverandøren som utleverte hjelpemidlene. Så endret man praksis. Så de siste hjelpemidlene har vi «montert» selv…(Ikke bra, savner slik det var før. Man får ikke lenger den oppfølgning på samme måte som før)

Så  har det seg slik at jeg er en utålmodig sjel. Og det kommer jo Emily også til gode. For man MÅ RINGE! Ikke bare en gang, men flere ganger. Man må mase og mase.

Eksempel før jul var takheisen som uteble. Vi hadde fått vedtaket, men ukene gikk og ingenting skjedde.

Nav bekreftet etter noen telefoner og mailer fra meg at papirene hadde blitt liggende på «feil sted» i 6 uker. Bom stille. Og hvor ingen visste hvorfor de lå der hvor de lå. Ingen hadde funnet disse om vi ikke hadde purret. Det innrømmet de…

Et eksempel nå nylig er en søknad vi har inne. Sakstiden skulle ta en måned. Det gikk ut 5. januar.

X antall mailer og noen færre telefoner senere så har vi kommet et skritt nærmere svar. Men likevel ikke et vedtak.

Og når telefontiden på vedtak hos nav er  fra 13-14 så kan man jo tenke seg hvor lett det å komme gjennom…. 

1 time telefontid!!! Er det mulig?! Det er dessverre det!

Vi er takknemlige for velstands-Norge innenfor bl.a.hjelpemidler. Det er et fantastisk system kontra andre land.

MEN det er IKKE FANTASTISK at foreldre og andre brukere med en krevende hverdag, både fysisk og psykisk, må bruke så mye tid og energi på alt papirarbeid det medfører en funksjonshemning

Jeg tar kampene greit nå. Jeg har en hektisk kontorjobb, hvor jeg sjelden tar lunch. Så et par telefoner med avbrekk på 5 min. i uka kan jeg ta med god samvittighet. MEN DET ER SÅ FRUSTRERENDE!!

Men hva når den dagen kommer når man ikke har overskudd og energi?

Når barnet kramper og er innlagt på sykehus?

Når man har behovet på det meste?

Man må være frisk for å være syk er et ordtak.

Og man må være ganske så frisk for å orke å prøve å komme gjennom på linja i DEN ENE TIMEN vedtak har ÅPENT!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s